Hva er Kruse Smith modellen?

Kruse Smith modellen er en noen komplisert aksjeincentivordning som lar ansatte kjøpe aksjer i et selskap til et rabattert kontantvederlag, men til gjengjeld stilles andre krav som vi dekker i mer detalj under.

Dette innebærer at flere har mulighet til å bli en fullverdig aksjonær med stemme- og utbytte-rett i selskap som har opparbeidet seg en viss markedsverdi. En høy markedsverdi kan under normale forhold gjøre det vanskelig for ansatte å kjøpe aksjer. Det betyr at ordningen utgjør en reell aksjeincentivløsning.

‍

Bakgrunn 📚

I 2001 sluttet høyesterett en dom om en skatteincentivordning i Kruse Smith, derav “Kruse Smith” modellen. Dette har skapt en presedens til en incentivordning som flere selskap har brukt siden, der flere av disse har sikret seg samtykkende forhåndsuttalelser fra skatteetaten.

01.01.2022 kom Skattedirektoratet med en ny uttalelse der de skrinla denne etablerte praksisen. Dette møtt stor motbør som resulterte at skatteetaten kom med en revidert prinsipputtalelse den 28.03.2022 som igjen åpner opp for bruk av denne modellen.

Prinsipputtalelsen finnes i sin helhet her: https://www.skatteetaten.no/rettskilder/type/uttalelser/prinsipputtalelser/skattemessig-vurdering-av-aksjeincentivmodell/

‍

Hvordan virker Kruse Smith modellen? 🧐

For at incentiordningen skal kunne fungere etter ordningen, så er det viktig at avtalen og betingelsene deretter blir strukturert på riktig måte. Dette innebærer i hovedsak:

• Den ansatte får anledning til å kjøpe aksjer til et kontantvederlag som er langt lavere enn markedsprisen. Nedre grense er satt til 7%. Enkelte selskap velger å sette denne høyere (10-20%).
• Et restvederlag, som er differansen mellom reell markedspris og kontantvederlag settes som et lån fra selskapet til den ansatte med gitte tilbakebetalingsbestemmelser:
• Ved et salg av aksjene i selskapet vil restvederlaget bli betalt til selskapet, dersom salgsummen er større en restvederlaget.
• Den ansatte beholder selv den delen av salgssummen som overstiger restvederlaget.
• Det kan også avtales at restvederlaget skal nedbetales ved utbyttebetaling fra selskapet eller ved en annen valgt betalingsstruktur, for eksempel et fast beløp hvert år.
• Dersom salgssummen er likt eller mindre enn restvederlaget, vil restvederlaget den ansatte betaler være oppad begrenset til salgssummen. Den ansatte vil derfor aldri betale mer for aksjene enn kontantvederlaget + restvederlaget. Dette gjelder også ved en avvikling av selskapet.
• Restvederlaget / lånet er nødt å ha en rente. Denne kan settes til normrentenivå knyttet til rimelige lån i arbeidsforhold

‍

Skattebetraktninger 💸

• Kjøp av/tegning av aksjer til et kontantvederlag som er langt lavere enn markedsprisen (i praksis 7 prosent) anses ikke som fordel vunnet ved arbeid, dersom den ansatte forplikter seg til å betale restvederlaget ved realisasjon av aksjene
• Skattedirektoratet tillater at den ansatte får en nedsidebeskyttelse dersom selskapet utvikler seg negativt eller går konkurs, dog med lønnsbeskatning dersom restvederlaget blir ettergitt
• Gevinst ved salg av aksjene beskattes som kapitalinntekt for den ansatte
• Dersom den ansatte eier aksjene gjennom et holdingselskap er det fritaksmetoden som gjelder for utbytte og gevinst
• Fordel ved lånet beskattes uansett som fordel, selv om eierskapet til aksjene skjer gjennom et holdingselskap

‍

Var dette til hjelp og ønsker du mer av dette?

Vi håper du fant dette nyttig og lærerikt🦸 Vi setter stor pris på tilbakemeldinger. Vennligst send oss en mail til hello@unlisted.ai dersom du har tilbakemelding eller spørsmål.

Hvis du vil lære mer om hvordan vi kan hjelpe med å strukturerer, implementere eller administrere aksjelønnsordninger så book er gratis møte med oss for å lære mer.

‍

‍